|
There are no translations available.
 Produkt nr. 1: Sykkelkjettingen TRYGG, senere GRABB, var det første produktet Samson produserte ved bedriften. Lurer du på hvorfor navnet ble endret? Les om den problemfylte starten her. 
Grunnleggeren: I 1948 startet Samson Lid (bildet) og Leiv Skutlaberg bedriften S.G. Lid & Skutlaberg Metallindustri. I 1953 ble Skutlaberg løst fra bedriften og navnet ble endret til Lid Jarnindustri.
 Nye lokaler: I 1959 flyttet bedriften ned på Lidaflaten og begynte byggingen av det som er dagens produksjons-lokaler. 
Prototype: Etter at produksjonen av sykkelkjetting var kommet i gang, begynte jakten på nye produkter. I 1950 ble denne prototypen av en barnevogn utviklet. Vognen kom imidlertid aldri i produksjon.
Første og foreløpig eneste patent: I 1954 tok Samson ut patent på denne lufteventilen for montering på husvegg. Ventilen hadde flueduk og snorregulering.
 Patentbevis: Patentbevis utstedt av styret for det industrielle rettsvern.  Skisse av campingvogn: Arbeidet med plast kom i utgangspunktet i stand pga tilhenger-produksjonen, men vi var hele tiden på jakt etter nye produkter for å holde maskinene i gang. Denne campingvognen ble aldri produsert. 
Håndvogner: Utover 50-tallet ble det produsert en rekke ulike håndvogner og sykkeltilhengere. Vognene var enkle å produsere og dermed ideelle produkter for maskinparken til Samson.
 Trekkvogn: Denne trekkvognen, type T9, hadde en helsveist ramme og kunne leveres etter andre mål om kunden ønsket det.
 Håndvogn: Denne håndvogna ble brukt til transport av melkespann og lettere kasser.
 Serieproduksjon: Samson la stor vekt på å effektivisere driften og var en stor tilhenger av serie-produksjon allerede fra starten. Lagervogn: Dalen håndvogn, modell H8 var til bruk for kai- og lagerarbeid.
 Trillebår: Modell T1 ble mye brukt til flytting av fruktkasser og lignende i bratt og ulendt terreng.
 Trillebår: Trillebår T7 hadde en bæreevne på 150 kg og rettet seg mot privatmarkedet, da den var ideell for hagebruk.
 Mangfoldig utvalg: Utover 50- tallet ble det produsert en rekke ulike håndvogner. De fleste vogntypene kom i mange ulike modeller.
 Vaskemaskin: I 1956 ble det produsert en vaskemaskin ved Lid Jarnindustri. Maskinen var det første produktet som ble solgt under DALEN navnet. Produksjonen ble imidlertid kortvarig da engelske Hoover truet med rettsak. De hadde nemlig patent på vaskemaskinen. Bemanning: Bedriften har de siste tiårene ligget rundt 60 ansatte. Her ser du noen av de første arbeiderne ved bedriften.  Stållager: Bildet er fra 1963 og viser en del av stållageret.
 Messe: En rekke frontvogner utstilt under messen "Kvam går fram" i Norheimsund, tidlig på 60- tallet.
. Snøfres: Samson startet tidlig opp produksjonen av snøryddingsutstyr. Bildet viser en av de første tohjuls- modellene.  Moto Standard: I 1954 fikk Samson salgskontrakt for "Moto Standard" i distriktet. Men det var behov for utstyr til de små traktorene, noe som førte til en rekke nye produkter. Vogn: I løpet av 50- og 60- tallet ble det produsert mange ulike tilhengere og vogner ved Lid Jarnindustri. Modell 56 var tilpasset de fleste 2-hjuls traktorene og hadde stillbar bunnramme. Reklamebilde: Dette bildet ble brukt i en tidlig reklame for Dalen produktene. Annonsen hadde teksten "Det lyt nok verta ei Dalen-vogn her óg ... Dalen - alt i vogner og hjul".  Hestevogn: Denne hestevognen, type H16K, ble produsert i impregnert materiale og hadde en lasteevne på 1000 kg.  Frontvogn: Frontvognene kom i mange ulike utførelser. Frontvogn: Etter å ha laget en serie frontvogner etter Haldor Ålvik sin modell, kom denne modellen, type 227, i 1958. Vognen hadde mekanisk sidetipp. Frontvogn: I 1960 kom den nye modellen, type 230, som hadde tipping framover. Det kunne nå leveres både sveivetipp og hydraulisk tipp. Det ble også bygget hydraulisk pumpe på traktoren for dette.  Frontvogn: Frontvognene kom seg lettere fram på bratte vestlandsgårder enn de bakmonterte hengerne, og kunne påmonteres utstyr for både sommer og vinter. Bildet viser en frontvogn med påmontert plog. Frontvogn: Frontvognene ble senere videreutviklet med hydraulisk løft av frontredskap og sidetipp. Bildet viser en frontvogn 232 med påmontert greip. Frontvogn: Frontvognene kunne utstyres med utstyr for både sommer og vinter. En del av vognene hadde tipp både framover og til siden.  Frontvogn: Frontvognene kunne utstyres med utstyr for både sommer og vinter. Bildet viser en frontvogn 232 med påmontert skuffe. Tilhenger: Dalen tilhenger for 2-hjuls traktorer, modell G52. Tilhengeren ble levert komplett med karm, tipp, og kraftig fotbrems.  Tilhenger: I 1961 ble det laget en enklere modell med rulletipp. Under kjøring lå lasteplanet nærmere traktoren for å få vekt på drivhjulene, og ble skjøvet fram for tipping. Tipping burde foregå på flat mark.  Traktorhenger: Traktortilhenger, type 59 for små
4-hjuls traktorer. Spreder: Produktspekteret ble etter hvert rettet mer og mer mot 4hjuls- traktoren. Denne sprederen, modell 294, var en kombinert gjødsel- og sandspreder og ble levert på 60- tallet.  Kardangvogn: Kardangvogn var det nye fra 1964. Med drift på alle hjul ble framkommeligheten suveren i bratt lende. Bedriften lagde mange kardangvogner til tohjuls- traktorene. De kom i ulike typer, korte og lange, med mulighet for karmer og vanlige traktorredskaper.
 Kardangvogn: Bedriften lagde mange kardangvogner til tohjulstraktorene, her montert på en LOG Moto Standard. Denne modellen var også påsatt ratt. Vognene kom i mange typer, korte og lange, der man kunne montere på karmer og vanlige traktorredskaper. Terrengtraktor: Disse ble populære og da brukerne ville registrere de for bruk på vei, ville Veg-direktoratet ta lastebilavgift. Traktorene trengte vernebøyler, et produkt som ble svært godt for bedriften. Etter hvert ble det også levert vindu og heldekkende hytter. 
Traktorskuffe: Denne traktorskuffa, modell 236, ble produsert for 2-hjuls traktorer med kardangvogn, terrengtraktorer og mindre 4-hjuls traktorer.
 Andre generasjon tar over: På 60- og 70-tallet sluttet sønnene Geir og Olav seg til bedriften. I 1984 trakk Samson seg tilbake.  Tilhenger: Den aller første modellen av Dalen biltilhengere.  Tilhenger: På 60-,70- og 80- tallet ble det produsert et stort antall modeller av tilhengere til biler, lastebiler og traktorer. Tilhenger: Dalen Biltilhenger 907 var en 600 liter biltilhenger med plastkarosseri og avtakbart lokk.  Tilhenger: Dalen Biltilhenger 908 var en 1650 liter biltilhenger med plastkarosseri og avtakbart lokk.  Tilhenger: Som tilleggsutstyr kunne det leveres stephjul og blanke dekorasjonslister til sidene på modell 907 og 908. Tilhenger: Denne varevognen, modell 955, ble produsert i glassfiberarmert polyester. Den ble brukt som beredskapsvogn for utrykningskjøretøy og som varevogn for håndverkere, gartnere, gårdbrukere etc ...  Tilhenger: Tilhengeren kunne også leveres med nesehjul, sidejekker og presenningskapell.  Tilhenger: Tilhenger 912 ble levert fra begynnelsen av 70- tallet. I tillegg til det låsbare lokket kunne denne modellen leveres med nesehjul, hjørnejekker og presenningskapell. En karm for søppeltransport kunne også monteres.  Tilhenger: Dalen Tilhenger 902 var en enkel og rimelig tilhenger med kasse av vannfast, plastbelagt kryssfiner. Tilhenger: Dalen Tilhenger 902 var en enkel og rimelig tilhenger med kasse av vannfast, plastbelagt kryssfiner.  Tihenger: Dalen biltilhenger 912.  Selvbyggerbåt: På slutten av 60- tallet ble det til og med produsert båtskrog for de som ønsket å bygge resten selv. Skroget var tegnet av Lauritz Eide. Båttilhenger: Og når man tilbyr båter må man også ha båttilhengere ...
 Gravferdsvogn, året 1964: Bedriften har også produsert gravferdsvogner. Modellen på bildet ble levert til Lærdal og var den eneste som ble produsert. Presten selv skisserte hvordan han ville ha den før produksjonen startet.  Gravferdsvogn, året 1969: Karosseriet til denne gravferdsvognen var av glasfiber og hadde skyvebrett i bunnen for enkel innføring av kiste.  Gravferdsvogn, året 1969: Karosseriet til denne gravferdsvognen var av glasfiber og hadde skyvebrett i bunnen for enkel innføring av kiste. Bårevogn, året 1965: Denne bårevognen ble produsert for bruk på kirkegårder. Vogna var utrustet med gardiner i silke og gummiduk.  Lastebiltilhenger: På slutten av 60- tallet utvidet bedriften sortimentet med større tilhengere for lastebiler. Hengerne kom som en- eller to- akslinger, eller for semitrailer.  Lastebiltilhenger: Antallet modeller økte etter hvert.  Traktorskuffe: Traktorskuffer har vært produsert ved bedriften i alle mulige varianter siden tidlig på 60- tallet. Traktorskuffe: Skuffene hadde ulike funksjoner og ble brukt til transport av det aller meste.  Traktorskuffe: DALEN Transportskuffe 0238-T har vært levert siden slutten av 70- tallet og finnes fremdeles i produktutvalget vårt.  Traktorskuffe: 0238-T benyttet til snørydding utenfor bedriften.  Snøfres: Snøfresproduksjonen startet opp ved bedriften på slutten av 60-tallet. De første fresene ble solgt direkte, og fra 1978 ble modell 277 (bildet) levert. Denne fresen hadde ingen tut og kunne kaste til begge sider.  Enesalg av snøfres: I 1969 inngikk bedriften en avtale som fremdeles holdes i hevd. Eikmaskin AS fikk enesalg av alle Dalen snøfresere i Norge.  Snøfres: Etter hvert kom regler for vern av utkasterviften på snøfres. Og for å møte forskriftene ble dette vernet montert på de 0277-fresene som ikke var solgt enda. Året etter var modell 0278 klar.  Legendariske 0278: Sesongen etter var en ny tut klar til levering og modell 0278 så dagens lys. Dette er en av de mest solgte snøfres-modellene i skandinavia. Siste fres forlot fabrikken i 2005.  Lastetut: 0278 med lastetut, som vanlig var det prototypen det ble tatt bilde av.  Potetplog: Dalen Potetplog 1273 for montering på tohjulsmaskiner. Potetopptaker: Dalen Potetopptaker 1275 var en enkel og solid kastehjulsopptaker, som ble svært populær i markedet. Den kunne til og med frontmonteres på tohjulstraktorer på 60-tallet.  Eksport: Dalen produktene blir, og har blitt brukt på de mest utenkelige steder. Snøfresere i Libanon og potetopptakere i Kamerun (bildet).  Potetopptaker: Potetopptakerne ble pakket i kasser og fraktet ut i store antall.  Traktorhytter: Sognefirmaet AS Erling Nesse startet på 70- tallet å importere traktormerket Shibaura. Lid Jarnindustri fikk oppdraget med å komplettere traktoren med vernebøyle og komplette hytter. Kløyvere: DalenVedkløyver 1252 kom etter hvert i mange modeller og ble en svært populær vedkløyver. Nye forskrifter førte oss senere over på tohånds-betjente kløyvere.  Kappsag: Dalen Vedkappsag 1251 ble levert for traktordrift eller elektrisk drift.  Slyngrense, året 1978: Samson var tidlig ute med slyngrensing. Anlegget tok stor plass og kostet 600.000,- - en stor investering som ikke alle hadde tro på.  Vaskemaskin: I 1982 ble en vaskemaskin kjøpt inn for å vaske innkledning av førerhyttene som ble produsert for Shibaura.  Vedmaskiner: På 80- tallet begynte bedriften å levere vedmaskiner med kombinert kapping og kløyving. Salget av vedproduksjonsutstyr vokste seg raskt til å bli en viktig produktgruppe for bedriften. Bildet viser Dalen Vedmaskin 1254. Alle vedmaskiners mor: Visste du at Dalen 1254 var den første vedmaskinen som noengang ble serieprodusert? En tidligere selger i Eikmaskin, Vollberg(t.h.), hadde laget et forslag til produktet. Møtet: Slik så det ut da Kjell Tolo, Olav og Samson Lid ble invitert til Finnskogen av ledelsen i Eikmaskin for å se på Vollbergs produktforslag. Fra venstre Stordal, Olav, Berge, Samson, Egil Eik, Vollberg.  Motorsag: Vollberg hadde montert en motorsag på Dalen-kløyveren sin. Saga kappet stokken og kubben falt ned i kløyverenna. Klar til salg: Maskinen hadde sagblad på 60 cm og var en revolusjon for landets vedprodusenter. Prinsippet ble raskt kopiert av andre. Høysvans: Fra 1986 tilbød vi en høysvans for små traktorer. Produktet het 1274 og var 140 cm brei.  Første sveiserobot i 1986: Sveising av innmatere til Snøfres 0278. Denne roboten var i drift i mer enn 20 år.  Anbudsarbeid: På slutten av 80-tallet produserte bedriften to sveisebroer for TTS i Bergen. Broene skulle til Indonesia og ga kjærkomment arbeid i det året snøen uteble.  Snøen forsvant: I 1986 ble det ikke produsert èn ny fres ved bedriften, en stor omstilling fra året før da mer enn 1000 fresere ble produsert. Bildet viser modell 1278 montert på en MB Track. Lager: Bilde av ferdigvarelageret en gang på 80-tallet. Norges Vels medalje, oktober 1987: Bakerst fra venstre Lars Arvid Steine, Asbjørn Neteland, Hans Neteland, Johannes Tufteland, Arthur Vassdal, Ola Mo og Geir Lid. Framme fra venstre Sverre Steine, Samson Lid og Brigt Bøhn.  Ansinitetsrekord: En av de som fikk utmerkelsen dette året var Lars Arvid Steine. Lars Arvid var ved bedriften i hele 52 år, bl.a. som formann for maskinavdelingen. Ved siden av sto Asbjørn Neteland som også passerte 50 år ved bedriften.  Gjødselvogn: I 1988 ble denne prototypen utviklet. Gjødselvogna hadde for liten kapasitet og da produksjonssjefen fikk innholdet over seg var konklusjonen klar. "Slikt utstyr skal vi aldri lage på Lid!"  0978 i 1988: På slutten av 80-tallet lanserte bedriften Snøfres 0978. Fresen hadde 220 cm arbeidsbredde og 80 cm utkastervifte, og ble en stor suksess. Konkurranse: 0978 var den første v-fresen på markedet med asymmetrisk utforming. I katalogen i 1989 oppfordret vi kundene til å gjette hvem av konkurrentene som kopierte oss først.  Hengslede skovler: 0978 var også den første fresen med hengslede innmaterskovler. Skovlene vek unna om fremmedlegemer kom inn i freserhuset.  Storsekkløft: Helt på slutten av 80-tallet startet vi levering av dette storsekkløftet. Løftet ble også solgt i en større, bakmontert variant.  Aluminiumsskrog: Styrehus i aluminium ble levert i samarbeid med Mjellem & Karlsen i Bergen. Ferge: Fergeoverbygg bygget på 70-tallet. Baklaster: I 1990 ble koplingsrammeløsningen vår, gafler og baklaster lansert. To meter rammer ble lagt til sortimentet to år senere.  Økonomimodell: Vedkløyver 1552 solgte godt, men markedet ønsket et rimeligere alternativ. I 1990 kom 1259, en økonomimodell med fast kniv og færre deler.  Combiflex: Dette brennebordet var nytt i 1991 og var det første automatiske bordet bedriften kjøpte. Bildet viser operatør Agnar Skeie.  Rundballegriper 1591: I 1991 ble denne griperen lansert. Griperen hadde frittpendlende armer og ble montert på traktoren med et integrert HMV/TRIMA-feste eller Dalen Koplingsramme.  Rundballeløfter 1590: Samme år ble Rundballeløfter 1590 lansert. Løfteren kunne leveres med overarm, tindsett og skjøteslangesett.  Storsekkstativ: En av våre selgere hadde svært stor tro på dette produktet, et storsekkstativ for landbruk og fiskeoppdrett. Vi hadde tro på selgeren og lagde 100 stykker - som vi hadde i mange år!  Traktorskjær 1536: I 1991 ble dette skjæret lansert. Modell 1536 hadde 244 cm arbeidsbredde og ble to år senere fulgt av modell 1537 (275 cm).  1991: I 1991 kom yngstemann i søskenflokken tilbake til bygda og ble ansatt som markedssjef og IT-ansvarlig. Dag Rune var utdannet Cand.mag. teknisk ingeniør og informatikk.  Graskorg: Fôrhøsting direkte i sekk hadde også sin periode ... Fôringskorg: Senere ble sortimentet utvidet med en fôringskorg. Korga ble transportert med Dalen Koplings-ramme, hadde ti til tolv utfôringsplasser og åtte fangeplasser.  Flakvogn: I 1992 utviklet bedriften en flakvogn for forsvaret. Vogna hadde hjul som "sporte" og var dermed ideell for transport av varer i smale tunneler. De kunne også trekkes begge veier og i lange tog. Messe 1993: Ayr show i Skottland.  Ny gaffel i 1993: Etter noen år med firkantrør i gaffelbeina ble disse erstattet med plater.  Sandstrøer 1534: Første modell kom i 1993, hadde ikke omrører og benyttet et hydraulisk vippestag for fylling fra bakkenivå.  Feiemaskin: I 1993 ble Feiemaskin 1535 lansert. Den var to meter og hadde plastbørste som standard. Feiemaskinen ble videreutviklet, men ble tatt ut av sortimentet i 2003.  Truckramme: Rammen hadde skråstilling og gjorde det mulig å montere trepunktmontert utstyr på trucken.  Truckramme: Ved lansering i 1994 kostet rammen 3.200,-  Førervern: Nye forskrifter om sikring av gamle traktorer førte til Vernebøyle 1518. Produktet ble en stor suksess og i en periode solgte vi mange tusen i året.  Ny platehall: Våren 1995 ble en ny platehall satt opp. Hallen var 1200 m2 og skulle romme platelager, brennebord og knekkeutstyr.  1279: I 1995 kom Dalens første fres med mulighet for sleping, rygging og frontmontering. Fresen het 1279 og hadde 232 cm arbeidsbredde.  Selgerkursing med Eikmaskin: I 1996 kurset vi Eikselgerne i Hamar Fjellhall. Selgerne fulgte interessert med da konstruksjonssjef Kjell Tolo viste de den nye Snøfres 1279.  Andre generasjon vedmaskiner: Vi brukte fremdeles sagblad til å kappe stokkene da vi i 1996 lanserte Vedmaskin 1554. Maskinen ble solgt i 10 år. Dysku'n: Bedriften er faste gjester under Dyrsku-messa i Seljord. Her demonstreres Vedmaskin 1554 på 90-tallet.  Anbudsarbeid: Bildet viser arbeid for Dreggen AS. Anbudsarbeidet ble gradivis redusert etter hvert som produktspekteret økte.  Mannen ved roret: Geir Lid ved skrivebordet i 1996. Geir begynte som selger i 1968 og tok over som daglig leder da Samson trakk seg tilbake i '84.  Lang erfaring 1: Konstruktør Johan Tolo ble ansatt i 1978 og har (per 2011) vært innom et utall produkter. I kortere perioder har han også fungert som konstruksjonssjef.  Lang ergaring 2: Bildet viser Kjell Tolo. Kjell var ansatt ved bedriften i hele 40 år, 35 av disse som konstruksjonssjef. Herfra ledet han avdelingen gjennom mange av bedriftens viktigste epoker.  Produksjonssjef: Olav Lid ble i 1975 ansatt som ingeniør. Da hadde han allerede arbeidet deltid i fire år - under studietiden. Senere ble han produksjonssjef ved bedriften.  Julelunsj i nyehallen: Julelunsjen ble inntatt i den nye hallen i 1996.  Elmia Wood 1997: Markedssjef Dag Rune Lid viser svenskene hvordan man produserer ved med en 1554. Agroteknikk 1997: Bedriften hadde egen stand på den aller første Agroteknikk-messen. Vi hadde også med oss mange nyheter, bl.a. en helt ny type traktorfres - modell 2010.  Nytt prinsipp for traktormonterte totrinnsfresere: I 1997 lanserte bedriften et nytt prinsipp for traktormonterte totrinnsfresere; sentralt plassert girkasse og store, åpne innmatervalser. 2010 ble raskt en svært populær snøfres.  Traktorskjær 2020: Dette skjeret ble også vist fram for første gang på Agroteknikk i november 1997. Skjæret hadde kommuner og entreprenører som målgruppe.  Prototype: På messen hadde vi også med oss en prototype av en ny vedkløyver. Kløyveren startet når skjermen ble lukket. Vi vurderte funksjonaliteten til å være for dårlig så det ble med denne prototypen Likevel ble den raskt kopiert av andre ... Vedkløyver 1550: Året etter, i 1998, kom denne tohåndsbetjente kløyveren på markedet. Kløyveren var en av de første som tilfredsstilte de nye forskriftene.  Dataalderen: Bedriften gikk tidlig inn i dataalderen. Første PC kom allerede tidlig på 80-tallet, en Olivetti med astronomiske 10MB harddisk. Ingen trodde det noen gang skulle bli behov for så mye lagringsplass :)  3D-modellering: På slutten av 90-tallet fikk konstruktørene verktøy for 3D-modellering, Solid Edge. Dette var det første programmet som var tilpasset mellomstore bedrifter.  Åpen dag: I 1998 fylte bedriften 50 år og feiret med å holde åpen dag. Lokalbefolkningen møtte villig opp. Her viser produksjonssjef Olav Lid hvordan produktene blir slyngrenset før lakkering.  Åpen dag: Lokalpressen var også til stede og tok bilde av grunnlegger Samson og hans tre sønner.  50år: Jubileet ble også feiret sammen med bedriftens ansatte. Fra venstre: Dag Rune, Olav, Geir og Samson Lid.  Maskineringssentere: I 1995 kom den første CNC-styrte dreiemaskinen i hus. Tre år etter fulgte denne, en Mazak AJV, som kostet 900.000,- med utstyr.  Ny konstruksjonsavdeling: 1998 var et innholdsrikt år der konstruktørene på konstruksjonsavdelingen flyttet inn i nye lokaler.  Snøfres 2012: I 2000 kom snøfres 2012. Fresen bygde på samme prinsipp som modell 2010, men var dimensjonert for større kapasitet og belastning.  Rimeligere alternativ: Markedet etterlyste en rimeligere totrinnsfres fra Dalen og i 2000 lanserte vi modell 2009. Ti år senere ble fresen oppgradert med slepehjul.  Traktorskjær 2018: i år 2000 kom et nytt skjær på markedet og for første gang ble det malt gult. Skjæret var 244 cm, men ble senere også levert i breddene 275 og 300 cm. Delt valse: I 2001 lanserte bedriften en sandstrøer med delt valse. Kommuner ønskte å tilrettelegge for bruk av spark og entreprenørene fikk behov for å legge sand på bare en side av gangveien. El-styring: Samme år ble Vedmaskin 1554 oppgradert med el-styring. De to joystickene var svært enkle å betjene. Bruk av elektronikk gjorde det imidlertid vanskeligere å følge opp kunder med driftsstans over telefon.  Hydraulisk pallegaffel: i 2001 ble også denne hydrauliske pallegaffelen lansert. Gaffelen hadde både sideforskyving og gaffelspreding og ble koplet til traktoren med Dalen Koplingsramme. Snøfres 2005: Den hadde store sko å fylle, Dalen Snøfres 2005. I 2001 fikk den i oppdrag å følge den svært populære 0978. Traktorskjær2016: 2016 var et enklere skjær i bredden 244 cm. Skjæret ble først bare levert med 3-punkt, men etter noen år kunne kundene også velge integrerte koplinger for HMV eller Triangel.  Første prototype 2054: I slutten av 2002 ble første prototype av Vedmaskin 2054 satt sammen. Året etter ble maskinen lansert og ble raskt en populær arbeidskammerat til kresne vedprodusenter.  Prototype 2052: Konstruktør Johan Tolo tester første prototype av 2052. Maskinen var et rimeligere alternativ til storebror 2054. Trekløver: Brødrene Geir, Olav og Dag Rune arbeidet sammen gjennom mange år. I 2003 brukte Eikebladet dette bildet i en artikkel om bedriften. NRK: I mars 2003 hadde bedriften besøk av NRK P1. Journalist Egil Torheim intervjuet Dag Rune Lid, Svein Moldsvor og Kjell Tolo bl.a. om bedriftens historie.  2004: Utdeling av Norges Vels medalje. Bak f.v.: Arne Øvsthus, Ove Skutlaberg, Guttorm Lid, Patrik Åkvik, Terje Klyve, Johan Tolo og Geir Lid. Framme f.v.: Lars Arvid Steine, Hans Neteland, Asbjørn Neteland, Kjell Tolo, Oddvar Steine og Johannes Tufteland.  Laserbrenner: I 2004 gikk bedriften til innkjøp av laserbrenner med høylager. Høylageret gjorde ubemannede skift mulig.  Universalklo: Kloa som kom på markedet i 2005 gjorde ikke skam på navnet sitt. Den ble montert på Dalen-gaffelen og gav støtte til alle typer last. Ny arvtaker: Etter tilbakemeldinger ble modell 2005 avløst av 2006. Dette skjedde i året 2005. Året etter: I 2006 kom modell 2004. 2004 overtok etter den legendariske 0278, gårdsfresen som i løpet av 25 år ble solgt i mer enn 10.000 eksemplarer. Tilhengerfeste: Tilhengerfeste 2096 kostet 805,- og ble koplet til traktoren med Dalen Koplingsramme. Den var ikke godkjent for bruk på offentlig vei og hadde en maksimal belastning på 2000 kg.  Løftekrok: Samme år kom løftekroken 2098. Også denne ble montert på Dalen Koplingsramme og kunne brukes til alle mulige løfte- og slepeoppdrag. Nye spyd: Året 2006 var svært produktivt. Bedriften utvidet grasgruppen med to nye spyd. Spydene het 2099 og 2099-S, hadde en eller to spyd og ble montert på rammen på samme sikre måte som pallegaflene.  2006-S: I 2007 kom modell 2006 i en smalere variant - 2006-S. Denne modellen var 230 cm brei og hadde den samme asymmetriske utformingen som "storebroren". Norges Vels medalje: i 2007 fikk åtte arbeidere ved Lid Jarnindustri AS Norges Vels medalje. Bakerst f.v. Geir Lid, Hans Neteland, Arne Øvsthus, Asbjørn Neteland, Norvald Gamlem, Olav Lid. Framme f.v.Guttorm Lid, Lars Arvid Steine, Herman Oppheim og Olav Mo. Ny monteringshall: I 2007 ble en ny monteringshall innviet. Hallen var på hele 2300 m2 og ga bedre flyt i produksjonen.  Ny monteringshall: Den nye hallen hadde åtte monteringsplasser, egen stasjon for testing av hydrauliske enheter og lasting og lossing under tak.  Kreativ produktutvikling: Konstruktørene testet en miniatyrmodell av 2022 før lansering. Testene viste hvordan vingen ville kaste snøen, eller melet i dette tilfellet. Traktorskjær 2022: Dette traktorskjæret tok over etter modell 2020 og ble raskt en favoritt hos proffene. Det hadde tre meter arbeidsbredde og integrert vinge som kastet snøen. Gaffelforlengere: I 2008 lanserte bedriften gaffelforlengere. Gaffelforlengerne ble ført inn på Dalen-gaflene og gjorde henting av flere paller mulig. Åpen dag: I 2008 fylte bedriften 60 år og feiret med å holde åpen dag. Små og store hardinger ble overrasket over hva vi kunne vise fram. Koret Laudamus stod for underholdningen. Storfjellets konge: Slik ble den nye, store 2014-fresen beskrevet i markedsmateriellet vårt. Fresen hadde Dalens prinsipp med sentralt plassert girkasse og stor, åpen skrue.  2007: Da traktorene raskt ble større, ble det behov for en større v-fres. Modell 2007 hadde 90 cm vifte og svært god kastelengde. Tredje generasjon tar over: Svein Ove Lid er siviløkonom og tok over sjefsstolen i januar 2011. Med dette er familiebedriften videreført til tredje generasjon.  Første logo: Dette var bedriftens første logo.  Andre logo: Denne logoen ble tatt i bruk på 70-tallet.  Logo nummer tre: På slutten av 80-tallet ble det lagt en skygge på logoen for å modernisere den. Logoen forble uforandret i ca. 25 år. Logo 2011: I starten av 2011 lanserte Lid Jarnindustri ny logo og profil. Lanseringen ble markert med artikler i flere bransjeblad og markedsmateriellet ble gradvis oppgradert. Begeistring i kvar detalj!: Samtidig lanserte bedriften sin nye visjon, Begeistring i kvar detalj!. Visjonen ble fort en "snakkis" internt og ga oss en påminnelse om hvilken retning vi ville gå i fremtiden.  Andremann til 50!: 2. november 2011 passerte Asbjørn Neteland (t.v.) 50 år som arbeider ved bedriften. Lokalavisen var til stede og tok bilde av jubilanten og Lars Arvid Steine, som i 2005 gikk av med pensjon - etter 52 år på Lid! Ny sveiserobot: I slutten av 2011 kom bedriften ved en tilfeldighet over en svært lite brukt sveiserobot. Roboten frigjorde kapasitet i de større robotene og ble brukt til sveising av rammer, vifter, innmaterskruer etc. Nybygg: I slutten av 2011 ble platehallen forlenget og et overbygg utenfor sveisehallen reist. Påbygget skulle huse en nyinnkjøpt robotknekke og fungere som mellomlager for sveiste deler.  Fotoshoot: Dalen var tidlig ute med videoproduksjon men det var ikke før i 2011 bedriften lanserte egne Youtube videoer. Heder: I februar 2012 var veteranene samlet for utdeling av Norges Vels medalje. Bak f.v. Johan Tolo, Asbjørn Markhus, Arne Mo, Asbjørn Neteland, Oddvar Steine, Arne Mo, Terje Steine, Svein Ove Lid, Framme f.v. Norvald Marøy, Patrik Åkvik, Terje Klyve, Knut Åge Aksnes og Guttorm Lid.
|
