|
I dag, 1.
september 2008, er det nøyaktig 60 år siden bedriften vår ble
registrert!
Lid Jarnindustri
AS er en serieproduserende mekanisk bedrift som i år feirer 60 år i
det norske markedet. Fra sitt tilholdssted i Hardanger har bedriften
utviklet seg til å bli landets ledende leverandør av traktormontert
utstyr for landbruk og kommunalmarkedet. Men eventyret kunne gått
galt allerede før det var komt i gang. Oppstarten i 1948 skulle vise
seg å bli alt annet enn enkel.
Optimisme etter krigen
Samson Lid så på slutten av krigen som en mulighet til å starte for
seg selv. Optimismen og pågangsmotet var stort, selv om det meste av
produksjonsutstyr og materiell ble rasjonert ut i kvoter, og de som
hadde vært i drift under krigen ble prioritert. Da et tilbud om å
kjøpe 2 tonn rustet ståltråd dukket opp var imidlertid alt klart for
bedriftens første produkt: Trygg Sykkelkjetting, et perfekt produkt
for islagte, norske vinterveier.
|
 |
Samson Lid:
Arbeid i gards-smia på Lid hadde tidlig
tent Samsons interesse for mekanisk arbeid men ville man i jobb i de
harde 30-årene måtte man i snekkerlære, og slik ble det. Mot
slutten av krigen var det imidlertid vanskelig å få tak i nok
møbellås og -beslag,
og på bakgrunn av dette kom tanken om
å starte for seg
selv. Samson satt i sjefsstolen frem til 1984.
|
|
 |
Første produkt:
Sykkelkjettingen TRYGG
kom på markedet vinteren 1948 men måtte blant annet endre navn
og tilbakekalles fra markedet. Det var imidlertid ikke den
eneste utfordringen Samson måtte hanskes med i forbindelse med
lanseringen.
|
Startproblemer
Problemet var bare at den rustede ståltråden måtte behandles før
produksjonen kunne starte. Etter en rask studie kom han frem til en
enkel oppskrift: Først en tur i salpetersyre, etterfulgt av et
nøytraliserende kalkbad. Enkelt, men ikke enkelt nok. Hele den
første produksjonen måtte trekkes tilbake da forhandlerne oppdaget
at kjettingen etter hvert falt fra hverandre. Den likte seg best i
den forseggjorte esken den ble levert i. Nøytraliseringen av
salpetersyren var ikke god nok.
Det som var igjen av
den rustede ståltråden ble solgt til et lokalt smelteverk for 35 kr
og transporten kostet 30. Ikke mye igjen for mye hardt arbeid.
Flere problemer i
vente
Ny sykkelkjetting ble produsert og pakket i de samme eskene. Salget
gikk bra og fremtiden så lys ut. Helt til en av forhandlerne gjorde
Samson oppmerksom på at merkenavnet Trygg allerede var i bruk av en
sykkelprodusent på Lillehammer.
Nok en gang måtte
eskene med sykkelkjetting tas i retur, men nå var startkapitalen
oppbrukt. Banken ville ikke gi nye lån – så der stod han. Flere av
bøndene i Steinsdalen hadde imidlertid tro på Samson, og ønsket å
garantere for han. Da ble det andre toner fra banken, og i løpet av
kort tid ble nye kjettinger sendt ut. I løpet av noen hektiske
måneder solgte bedriften kjettinger for 38.000, og dermed var det
hele i gang.
Produktspekteret
utvides
Etter hvert ble produktspekteret utvidet med en rekke
småprodukter og arbeidsstokken økte. En barnevogn, som riktignok
aldri kom lenger enn til prototype-stadiet, ble utviklet og Samson
reiste rundt på bygdene for å lære husmødrene å vaske klær på ”nyemåten”.
Vaskemaskinen var det første produktet som ble solgt under
merkenavnet DALEN, men den hadde en relativ kort levetid.
|
 |
Prototype:
Det kom
mange forslag til nye produkter men lagt fra alle ble realisert.
Det ble heller ikke denne barnevognen selv om man kom så langt
som til prototype-stadiet. |
|
 |
DALEN Vaskemaskin ble produsert
fra midten av 50-tallet, og var
det første produktet solgt
under merkenavnet DALEN.
Samson reiste rundt til husmorlagene for å lære kvinner å
vaske klær "på den nye måten". – Jeg kan vel ikke si jeg var den rette
mannen til dette, men jeg har mange interessante episoder å se tilbake
på fra denne tiden, sa han. |
Første kontakt med
landbruksmarkedet
En rekke håndvogner ble utviklet på 50-tallet og satte bedriften
for første gang i kontakt med landbruksmarkedet.
De ble solgt til de fleste
lokale gårdsbruk og var et godt tilleggsprodukt til eksisterende
produksjon.
|
 |
Håndvogner:
Det ble produsert et stort spekter av disse håndvognene, som
førte bedriften mot landbruksmarkedet.
Håndvognene ble svært populære og etter hvert god butikk for
bedriften. De ble solgt til de fleste lokale gardsbruk og var et
godt tilleggsprodukt til eksisterende produksjon. |
Med krigen på avstand ble
Europas industri sakte gjenreist, og tohjulstraktorene kom til Norge
fra Europa. Disse maskinene var rimelige og perfekte for vestlandets
brattlendte bruk, men det fantes ingen redskaper å få. Dette skulle
vise seg å være veien videre for Samson Lid.
Gjennom årene ble det utviklet mye utstyr til disse traktorene:
Ploger, grasvogner, gjødselvogner, og frontvogner. Frontvognene
kunne utstyres med redskaper for sommer og vinter og ble etter hvert
levert med hydraulisk løft av frontredskap og sidetipp. Det ble
avanserte løsninger som mane bønder viste å sette pris på.
|
 |
Frontvognene
kom seg lettere fram på bratte vestlandsgårder enn de
bakmonterte hengerene. Vognene kunne også utstyres med utstyr
for både sommer og vinter. En del av vognene hadde tipp både
fremover og til siden |
Biltilhengere
Mange forbinder ennå bedriften med de mange biltilhengerne som ble
produsert i løpet av 60-, 70-og 80-tallet. Gravferdsvogner,
campinghengere og biltilhengere i alle størrelser rullet ut av
lokalene i Steinsdalen. Produksjonen var i all hovedsak rettet mot
landbruket, men denne kontakten mot bilbransjen viste seg å være
viktig i periodene landbruket stagnerte.
|
 |
Biltilhengere:
Mange forbinder bedriften med denne tilhengeren. Tilhengeren kom
i fire ulike størrelser, og kunne i følge brosjyren løse ethvert
transportproblem ...
|
|
 |
Biltilhengere:
Denne
tilhengeren hadde plastkarosseri og avtakbart lokk og ble levert
i 600 eller 1650 liter størrelse.
Som tilleggsutstyr
kunne det leveres stephjul og blanke dekorasjonslister. |
|
 |
Gravferdsvogner: Bedriften har også produsert
gravferdsvogner. Denne modellen hadde karosseri i glasfiber og
skyvebrett i bunnen for enkel innføring av kiste.
|
|
 |
Lastebilhengere: På slutten av 60- tallet utvidet bedriften
sortimentet med større tilhengere for lastebiler. Hengerne kom
som en- eller to- akslinger, eller for semitrailer
|
Tilrettelegging for produksjon
av tilhengere og deler i armert plast førte også til produksjon av
skrog for selvbyggerbåter. Etter hvert ble plastproduksjonen lagt
ned. Med dette forsvant mange av tilhengermodellene og man
ble nødt til å ta et valg, da salgsarbeidet ble for krevende mot to
bransjer. Valget ble enkelt da man nå kunne satse på utstyr til de
større traktorene, solgt gjennom samme forhandlernettverk som solgte
utstyret til tohjulstraktorene.
|
 |
Selvbyggerbåt:
Bedriften produserte i en periode skog til selvbyggerbåter i
armert plast. De ansatte i produksjonen likte ikke arbeidet med
plasten og produksjonen ble etter hvert lagt ned. |
|
 |
Skisse av
campingvogn:
Arbeidet med plast kom i utgangspunktet i stand pga
tilhenger-produksjonen, men man var hele tiden på jakt etter nye
produkt for å holde maskinene igang. Denne campingvognen i plast
kom imidlertid aldri lenger enn til tegnebordet. |
Aksjeselskap
1. januar 1975 ble bedriften omgjort til AS, og Samsons to eldste
sønner gikk inn i den daglige driften som kontor- og
produksjonssjef. Omsetningsmessig opplevde bedriften fremdeles
fremgang, og med et økt sortiment ble behovet for større areal
synlig. Planleggingen startet allerede i 72 men byggingen av den nye
sveisehallen ble først realisert i perioden 1976-77. Sandblåsings-
og lakkeringsanlegget stod klart i starten av 1979. Disse
utbyggingene førte til en markant forbedring i produksjonsflyten og
byggekostnadene var relativt lave da store deler av arbeidet ble
utført av egne arbeidsfolk.
Produktspekteret vendte seg i større og større grad mot store bruk
og skogsdrift, spesielt snøfresen skulle spille en viktig rolle.
Allerede i 1982 var
arbeidsstokken på 55 mann og produksjonen av redskaper til små og
store traktorer utgjorde ca 95%: Små tilhengere for hagebruk,
skuffer, potetopptakere, vedkløyere, vedmaskiner, snøfresere og
vernebøyle og annet utstyr til den Japanske traktoren Shibaura.
|
 |
Bemanning:
Bedriften har de siste tiårene ligget rundt 60 ansatte. Den
systematiske rasjonaliseringen bedriften har gjennomgått har
ført til at omsetnde siste årene har gjort at |
|
|
Montering:
Til slutt settes egenproduserte deler sammen med innkjøpte
komponenter og redskapet er klar for lager og utsendelse. |
En epoke var over
Bedriften var på vei inn i
”data-alderen” og Samson fant det passende å trekke seg som daglig
leder etter 36 år i sjefsstolen. 1 juli 1984 var en epoke over, og
ansvaret ble overlatt til neste generasjon, som allerede var godt
inne i den daglige driften.
Utover 80-tallet fikk man en
nedgang i landbruksmarkedet. På samme tid var det flere år det ikke
kom noe særlig snø. Omsetningen ble redusert fra 28 til ca 19
millioner og antall ansatte måtte reduseres fra ca 65 til 40. I
denne perioden stod landbruksmarkedet for en mindre del av
omsetningen mens anbudsmarkedet økte betydelig. Fram til slutten av
80-tallet hadde bedriften stort sett solgt det de klarte å
produsere, og snøfreserne stod for en svært stor andel av
produksjonen. Dette gjorde bedriften svært sårbar for
lavkonjukturene man nå opplevde.
Sporadisk eksport ga
bedriften flere ben å stå. Man finner etter hvert DALEN-produkter på
de merkeligste steder; snøfresere i Libanon og potetopptakere
Kamerun, men det var ikke før på midten av 90-tallet at
eksportsatsingen ble formalisert gjennom inngåelse av avtale med
NIAB om salg av DALEN-produktene hos ”søta bror”.
|
 |
Eksport:
Lid Jarnindustri AS er i dag representert med importører i
Storbritania og Tyskland. Sporadisk eksport har spredd DALEN-
redskapene over hele verden. Bildet viser potetopptaking i
Kamerun. |
Det ble også bestemt at
produktspekteret skulle dreies mer mot kommunalmarkedet, mot det som
gir bonden tilleggsinntekter til den tradisjonelle driften. Både
sandstrøer og feiemaskin ble en del av sortimentet.
Markedsføring
Skulle man overleve måtte det også satses sterkere på markedsføring
og en egen stilling ble opprettet. Antall forhandlere ble redusert
og distribusjonen ble konsentrert mer mot de store kjedene.
I 1989, 20 år
etter introduksjonen av den legendariske 0278, ble DALEN Snøfres
0978 lansert. 0278 hadde mange tilhengere, også blant bedriftens
konkurrenter, og mange hadde lagt sin iver i å etterligne den.
Frykten var
naturlig nok at det ikke skulle gå lenge før også den nye fresen,
asymmetrisk utformet og tilpasset de store traktorene som var blitt
mer og mer vanlig, også skulle kopieres. Det ble derfor utlyst en
konkurranse der kundene skulle gjette når og hvilken produsent som
kom med første etterligning. Det gikk derfor en hel del år før noen
av konkurrentene våget å kopiere den. De aller fleste fresene i
denne størrelsen er i dag asymmetrisk utformet og bygger på 0978.
Mot slutten av
90-årene kom de første samlebrosjyrene for snøfres og veivedlikehold
og i 2001 lanserte bedriften sin første produktkatalog med lakkert
omslag. Produktkatalogene har blitt fornyet med ca to års mellomrom
siden.
|
 |
Produktkatalog:
På slutten av 90-tallet kom de første samlekatalogene for
snøfres. Etter hvert samlet vi alle produktene i en katalog.
Bildet viser forsiden av katalogen som kom i 2001. |
Løfteutstyr
I 1988 kom de første pallegaflene fra DALEN på markedet. Dette
representerte starten på en rekke redskaper innen
løfteutstyrskategorien. Gaflene ble montert på en koplingsramme som
gjorde det mulig å tilby en pallegaffel, uansett hvilken
traktorkopling kunden foretrakk. Rammen ble raskt populær og utgjør
fremdeles grunnelementet i løfteutstyret fra DALEN. Den gjør det
mulig å ha samme redskap på ulike traktorkoplinger ved kun å bytte
ramme. Den benyttes i tillegg på en rekke redskaper fra DALEN:
pallegaffel (og universalklo), tømmerklo, sandstrøer, vedmaskin,
storsekkløft, rundballespyd, -løfter og -griper. I 2007 ble rammen
enda mer fleksibel da tilhengerfeste og løftekrok ble lansert.
Rasjonalisering i produksjonen
Bedriften var tidlig ute med omlegging til data. På slutten av
80-tallet ble alt tegningsarbeidet utført i Personal designer og det
gikk ikke lenge før det første datastyrte brennebordet var på plass.
Overgangen til 2D-modellering på data revolusjonerte
konstruksjonsarbeidet betraktelig, på samme måte som dagens
3D-modellering gir oss store muligheter innen nøyaktig
deleproduksjon og design av redskapene. De siste årene har flere
maskiner med mulighet for ubemannede skift blitt kjøpt inn.
Brennebord med høylager og dreiebenker er koplet til webkamera som
gjør det mulig for operatøren å overvåke driften hjemmefra.
|
 |
Sveiserobot
|
|
 |
Dreiebenk/maskineringssenter:
Det robotstyrte maskineringssenteret gir høy kvalitet på
delene. Maskinen kan kjøre ubemannede skift. |
Fremtiden
Bedriften er i stadig utvikling og satser hardt på produksjon og
verdiskapning i lokalmiljøet. Det er viktig med kontinuerlig
utvikling for å henge med i den stadig økende konkurransen. Vårt
fokus på funksjonelle og driftssikre produkter med god design skaper
begeistring hos kunden og gjør det mulig å oppnå vårt overordnede
mål: Fornøyde kunder.
|